IILs Grønne verdier
Innstranda-modellen
Kontakt oss
Logo Innstrandens Idrettslag

Artig - Mangfold - Utvikling - Respekt



Torill Strand, årets Bodøværing?

Torill Strand (54) kalles med rette dugnadsdronningen på Mørkved. Men det blide mennesket har kvasse kanter når det kommer et visst spørsmål.

Publisert av: Torbjørn Ludvigsen

Hentet fra BodøNU:

 

Torill Strand er Innstrandens store dugnadsdame. Foto: Rune Nilsen

Snakk om å ha det i blodet.

Torill er datter av Ole Marius Strand. Søster av Terje. Dugnadslegender for IK Grand gjennom mange tiår.

– Jeg har vært vant til dugnad fra jeg var lita. Pappa trente i en periode alle grandlagene som fantes. Med et ballnett over ryggen forsvant han opp til skolebanene rett etter middag og kom hjem seint på kvelden. Mamma var med i mødreklubben, strikket premier og sto for salg. Allerede som niåring sto jeg i kaffekokinga på Grand-bingoen.

8.000 TIMER

Torill og mannen, Frank Aas, flyttet til Mørkved i 1989. Frank begynte som trener i Innstrandens. Ungene ville spille fotball.

– Da var vi i gang!

Siden har de vært i gang.

Basert på et nøkternt ansalg – seks timer dugnad i uka – har Torill jobbet over 8.000 timer for Innstrandens siden den gang.

HER KAN DU STEMME PÅ DIN FAVORITT-KANDIDAT I ÅRETS BODØVÆRING.

For å nevne noe: Altmuligkvinne rundt A-laget. Salgsansvarlig. Loddsalg. Dopapirsalg. Bertnesdagan. Fotballskole. Foreldrekontakt. Fotballgalla. Matlaging. Styremedlem. Kiosksalg. 

– Ja, jeg har tilbragt så mange timer i salgsbua i Mørkvedlia at den nå kalles Torillbua, ler Torill.

Saken fortsetter under bildet.

 

Hun anslår å ha rundt 8.000 dugnadstimer på samvittigheten - men Torill Strand har fortsatt mye å gi. Foto: Rune Nilsen
Hun anslår å ha rundt 8.000 dugnadstimer på samvittigheten - men Torill Strand har fortsatt mye å gi. Foto: Rune Nilsen

 

RAMMET AV KREFT

Latteren er et varemerke. 
Den ukuelige optimismen kom godt med da Torill fikk uhyggelige nyheter i 2010. I mammografi ble det oppdaget en kul i brystet. Like før operasjonen ble det oppdaget to kuler til.
– Legen sa jeg måtte gå ut på venterommet og tenke meg om, men jeg sa; jeg har jo ikke noe valg, jeg er i trygge hender, dere bestemmer, det er jo dere som har funnet denne elendigheten!

Samme dag ble brystet fjernet i den første av to operasjoner.

– Det var selvfølgelig tøft. Men jeg er positiv inntil det motsatte er bevist – og det gikk bra! Og typisk nok, da jeg deltok i det første møtet i brystkreftforeningen, skulle det velges nytt styre, og jeg havnet rett inn der. Jeg har litt vanskelig for å si nei.

Etter operasjonen var det behandling med cellegift. Da skal pasienten gjerne holde seg unna store folkemengder på grunn av svekket immunforsvar.

– Så da dro vi på cupfinalen. 25.000 mennesker! Jeg hadde et skjerf for munnen, det holdt. Det var jo cupfinalen, fotball!

HELT RYSTET

Vi spør om dugnadsviljen blant folk. Da kan det anes mørke skyer over det normalt blide mennesket.

– Jeg blir helt rystet av og til – og litt forbanna. Folk sier at de ikke har tid og har tusen unnskyldninger. Men du må da kunne stille opp for din egen unge? Hæ? Det er stadig vanskeligere å få folk på dugnad. De vil heller betale seg ut av det. De vil ha egentid. Det virker som om foreldregenerasjonen til en viss grad er sydd puter under armene på. Men det går ikke – det går ikke i dette dugnadssamfunnet som Norge er.

– Hva blir konsekvensen?


– Hvis alt skal finansieres over kontingenter, da stiger prisen. Da er det ikke alle som har råd å ha ungene sine med. Og da blir det et klasseskille i en del av samfunnet hvor vi absolutt ønsker det minst. Nei, så lenge ungene er med på noe, synes jeg foreldrene skal bidra, ærlig talt!

ÅRETS BODØVÆRING

Bodø Nus lesere kårer Årets Bodøværing! Det er våre lesere som bestemmer hvilken av de 10 kandidatene som går helt til topps. I en serie portrettintervjuer kan du bli nærmere kjent med de nominerte, før det avgjøres hvem som stikker av med prisen i desember.

DOPAPIR TIL ALLE!

Selv sier Torill:

– Jeg peiser på! Så lenge jeg har kapasitet.

Saken fortsetter under bildet.

 

Smilet og latteren er Torills varemerke. Foto: Rune Nilsen
Smilet og latteren er Torills varemerke. Foto: Rune Nilsen


– Hva er drivkraften?

– Jeg synes det er artig. Jeg liker å organisere; å samle flokken, instruere, få ting til å fungere, enten det er kafédrift eller dopapirsalg. 

Og om det beryktede dopapirsalget. Da spillerne på A-laget skulle selge dopapir i høst, var kravet at hver spiller skulle selge åtte sekker. Torill skulle kun ha ansvar for utleveringen. Men endte sjøl opp med å selge 49 sekker dopapir som hun kjørte rundt og leverte på dørene til folk.

– Jeg tror det er greit med dopapir i Mørkved-området nå…, ler hun.

Og slik er hverdagen for henne som kalles dugnadsdronningen av alle i Innstrandens. 

A-laget, da hun hadde ansvar der: 
Først kjøpe inn kampmat til guttene, deretter lage et måltid til 20 karer, for så å gå rett i salgsboden, steke vafler, trekke pølser og stå for salget. 

– Folk sa til meg; den bua der er ditt andre hjem. Og det er nok rett.

Akkurat nå har Torill et pust i bakken. Hun vil gjerne ha litt mer tid, for eksempel til barnebarn.

– Jeg ga beskjed i høst om at jeg var i tvil om jeg kunne være med. Men nå har jeg jo sagt at jeg skal være med på litt..

– Og da…?

– Ja, da har vi det gående igjen!

Sier Torill Strand – kandidat til Årets Bodøværing – og ler.

 

Del på Facebook
Publisert: 12.10.2017    Oppdatert 17.10.2017 kl. 0702


Samarbeidspartnere

Gullpartner:
    Sølvpartner:
Bronsjepartner: